Innholdsfortegnelse:

Arduino AD8495 termometer: 7 trinn
Arduino AD8495 termometer: 7 trinn

Video: Arduino AD8495 termometer: 7 trinn

Video: Arduino AD8495 termometer: 7 trinn
Video: Аналоговый усилитель термопары типа-К на AD8495 2024, November
Anonim
Arduino AD8495 termometer
Arduino AD8495 termometer
Arduino AD8495 termometer
Arduino AD8495 termometer
Arduino AD8495 termometer
Arduino AD8495 termometer
Arduino AD8495 termometer
Arduino AD8495 termometer

En rask guide til hvordan du løser problemene dine med dette termometeret av K-type. Vi håper det hjelper:)

For følgende prosjekt trenger du:

1x Arduino (hvilken som helst type, vi så bare ut til å ha 1 Arduino Nano ledig)

1x AD8495 (det kommer vanligvis som et sett med sensoren og alt)

6x jumperkabler (kobler AD8495 til Arduino)

loddejern og loddetråd

VALGFRI:

1x 9V batteri

2x motstander (vi brukte 1x 10kOhms og 2x5kOhms fordi vi koblet 2x5k sammen)

Vær forsiktig og fortsett med forsiktighet og se etter fingrene dine. Loddejernet kan forårsake brannskader hvis det ikke håndteres med forsiktighet.

Trinn 1: Hvordan fungerer det generelt

Hvordan fungerer det generelt
Hvordan fungerer det generelt

Vanligvis er dette termometeret et produkt av Adafruit, det er utstyrt med en K-type sensor som kan brukes til nesten alt fra hjemmet eller kjellerens temperaturmåling til ovn og ovn varmemåling. Den tåler temperatur fra -260 grader C opp til 980, og med noen små justeringer av strømforsyningen går den så langt som 1380 grader C (noe som er ganske bemerkelsesverdig), og den er ganske presis også, med +/- 2 grader variasjon er utrolig nyttig. Hvis du gjør det som vi gjorde med Arduino Nano, kan du også pakke det opp i en liten eske (med tanke på at du vil lage din egen eske som ikke er inkludert i denne opplæringen).

Trinn 2: Koble til og riktig kabling

Tilkobling og riktig kabling
Tilkobling og riktig kabling
Tilkobling og riktig kabling
Tilkobling og riktig kabling
Tilkobling og riktig kabling
Tilkobling og riktig kabling

Som vi mottok var pakken slik som du kan se fra bildene ovenfor. Du kan bruke jumper -ledninger for å koble den til Arduino -kortet, men jeg vil anbefale lodding av ledningene fordi den fungerer på veldig små spenninger, så enhver liten bevegelse kan ødelegge resultatene.

Bildene ovenfor er tatt av hvordan vi loddet ledningene på sensoren. For prosjektet vårt brukte vi Arduino Nano, og som du kan se har vi også modifisert Arduino litt for å få de optimale resultatene fra våre målinger.

Trinn 3: Type bruk

Type bruk
Type bruk

I henhold til databladet kan denne sensoren brukes til å måle fra -260 til 980 grader C med den normale Arduino 5V strømforsyningen, eller du kan legge til en ekstern strømkilde, og det vil gi deg muligheten til å måle opptil 1380 grader. Men vær forsiktig hvis termometeret gir mer enn 5V tilbake til Arduino for å lese det kan skade Arduino og prosjektet ditt kan bli dømt til å mislykkes.

For å overvinne dette problemet setter vi en spenningsdeler på enheten som i vårt tilfelle er Vout til halve Vin -spenningen.

Lenker til databladet:

www.analog.com/media/en/technical-documenta…

www.analog.com/media/en/technical-documenta…

Trinn 4: Det store problemet med koden ved måling

Det store problemet med koden ved måling
Det store problemet med koden ved måling

I henhold til databladet for termometeret er referensspenningen 1,25V. I våre målinger var dette ikke tilfelle … Etter hvert som vi testet videre fant vi ut at referensspenningen er variabel og vi testet på to datamaskiner, på begge var det forskjellige (!?!). Vel, vi legger en pinne på brettet (som vist på bildet ovenfor), og vi setter en linje i koden for å lese referensspenningsverdien hver gang før vi beregner.

Hovedformelen for dette er Temp = (Vout-1,25) / 0,005.

I formelen vår gjorde vi det: Temp = (Vout-Vref) / 0.005.

Trinn 5: Koden Del 1

Koden Del 1
Koden Del 1
Koden Del 1
Koden Del 1

const int AnalogPin = A0; // Analog pin for temp readconst int AnalogPin2 = A1; // Analog pin for å lese referent valuefloat Temp; // Temperaturfloat Vref; // Referent voltagefloat Vout; // Spenning etter adcfloat SenVal; // Sensor valuefloat SenVal2; // Sensorverdi fra referent pinvoid -oppsett () {Serial.begin (9600); } void loop () {SenVal = analogRead (A0); // Analog verdi fra temperatur SenVal2 = analogRead (A1); // Analog verdi fra refferent pinVref = (SenVal2 *5.0) /1024.0; // Konvertering analog til digital for referent valueVout = (SenVal * 5.0) /1024.0; // Konvertering analog til digital for temperaturavlesningsspenning Temp = (Vout - Vref) /0,005; // Temperaturberegning Serial.print ("Temperature ="); Serial.println (Temp); Serial.print ("Referent Voltage ="); Serial.println (Vref); forsinkelse (200);}

Denne koden brukes når du bruker strøm fra Arduino (ingen ekstern strømkilde). Dette vil begrense målingen din til 980 grader C i henhold til databladet.

Trinn 6: Koden Del 2

Koden del 2
Koden del 2
Koden del 2
Koden del 2

const int AnalogPin = A0; // Analog pin for temp readconst int AnalogPin2 = A1; // Analog pin der vi leser referanseverdi (Vi måtte gjøre dette fordi referensverdien til sensoren er ustabil) float Temp; // Temperaturfloat Vref; // Referentspenningsflyt Vhalf; // Spenning på arduino lest etter deleren flyter Vout; // Spenning etter konvertering flyter SenVal; // Sensor valuefloat SenVal2; // Sensorverdi fra der vi får referent verdifullt oppsett () {Serial.begin (9600); } void loop () {SenVal = analogRead (A0); // Analog utgang valueSenVal2 = analogRead (A1); // Analog utgang hvor vi får referent valueVref = (SenVal2 * 5.0) /1024.0; // Overføring av analog verdi fra Referent pin til digital valueVhalf = (SenVal * 5.0) /1024.0; // Transform Analog to Digital valueVout = 2 * Vhalf; // Beregning av spenningen etter halveringsspenningsdelerenTemp = (Vout - Vref) /0,005; // TemperaturformelberegningSerial.print ("Temperatur ="); Serial.println (Temp); Serial.print ("Vout ="); Serial.println (Vout); Serial.print ("Referentspenning ="); Seriell.println (Vref); forsinkelse (100);}

Dette er koden hvis du bruker en ekstern strømkilde, og for dette bruker vi spenningsdeleren. Derfor har vi "Vhalf" -verdien inne. Spenningsdeleren vår (se del 3) er til halvparten av den innkommende spenningen (R1 har samme ohm -verdier som R2) fordi vi brukte et 9V batteri. Som nevnt ovenfor kan enhver spenning over 5V skade Arduino, så vi gjorde det for å få maks 4,5V (noe som er umulig i dette tilfellet, siden topp effekt fra sensoren etter spenningsdeleren kan være noe rundt 3,5V).

Trinn 7: Resultater

Resultater
Resultater
Resultater
Resultater
Resultater
Resultater
Resultater
Resultater

Som du kan se fra skjermbildene ovenfor, har vi testet det og det fungerer. I tillegg har vi gitt deg de originale Arduino -filene.

Dette er det, vi håper det hjelper deg med prosjektene dine.

Anbefalt: