Innholdsfortegnelse:

ELEKTRONISK TERNING MED CLOUDX M633: 5 trinn
ELEKTRONISK TERNING MED CLOUDX M633: 5 trinn

Video: ELEKTRONISK TERNING MED CLOUDX M633: 5 trinn

Video: ELEKTRONISK TERNING MED CLOUDX M633: 5 trinn
Video: Ремонт на балконе Ошибки монтажа теплого пола. #37 2024, Juli
Anonim
ELEKTRONISK TERNING MED CLOUDX M633
ELEKTRONISK TERNING MED CLOUDX M633

Vi må alle ha spilt sjansespillet på en eller annen måte ved å bruke terningene. Å vite den veldig uforutsigbare naturen til hva terningkastingen vil vise seg å gi ytterligere, gir mye morsomt spill.

Jeg presenterer herved en elektronisk digital terning med enkle lysdioder, en trykknapp og CloudX M633 -modulen for å implementere den.

Trinn 1: KOMPONENTER

KOMPONENTER
KOMPONENTER
KOMPONENTER
KOMPONENTER
KOMPONENTER
KOMPONENTER
  • CloudX M633
  • CloudX softcard
  • Leds
  • Motstander (100r, 10k)
  • Brødbrett
  • Jumper wire
  • trykknapp
  • V3 ledning

Trinn 2: Lysdioder

LED
LED

Lysdioder (LED) er den spesielle typen dioder som lyser når strøm passerer gjennom dem. Bare den største forsiktigheten blir utvist for å begrense den faktiske strømmen som passerer gjennom dem for å unngå at de utilsiktet skader dem i prosessen.

Trinn 3: Grensesnitt mellom lysdiodene og CloudX M633

Grensesnitt mellom lysdiodene og CloudX M633
Grensesnitt mellom lysdiodene og CloudX M633

Hele kretsen består av to seksjoner: henholdsvis mikrokontrolleren og LED -seksjonene. Lysdiodene er organisert i to sett med hver - (består av 7 lysdioder), som representerer de normale ansiktene til en terning; og er koblet til pin P1 til pin P14 på MCU -modulen.

Hele operasjonen dreier seg om mikrokontrollermodulen som hjerteslag for hele prosjektet. Den (MCU) kan slås på:

  • enten via VIN- og GND-punktene (dvs. å koble dem til henholdsvis +ve og –ve terminaler på din eksterne strømforsyningsenhet) på kortet;
  • eller via CloudX USB softcard -modulen.

Som tydelig illustrert i det skjematiske diagrammet ovenfor, er lysdiodene arrangert på en slik måte at når de lyser, angir de tallene som de ville gjort i en ekte terning. Og vi jobber med to sett med lysdioder for å representere to separate terningstykker. Alle er koblet til i den nåværende synkemodusen.

Den første gruppen av lysdioder som omfatter: D1, D2, D3, D4, D5, D6 og D7; er koblet til MCU -pinnene: P1, P2, P3, P4, P5, P6 og P7 henholdsvis via 10Ω motstander. Den andre gruppen består av: D8, D9, D10, D11, D12, D13 og D14; er koblet til MCUs pinner: P9, P10, P11, P12, P13, P14 og P15 henholdsvis via 10Ω motstander.

Trykknappbryteren SW1-som vi genererer tilfeldig tall via et bryterpress, kobles til MCU-pinnen P16 ved hjelp av en opptrekningsmotstand på 10kΩ.

Trinn 4: Prinsipper for drift

Ved oppstart er lysdiodene normalt alle av for å indikere at systemet er klart for et nytt tilfeldig tall som skal genereres for visning. Ved trykk på bryteren genereres et tilfeldig tall mellom 1 og 6 og vises via lysdiodene; og bli værende avventende når det trykkes på igjen.

Trinn 5: KODING

#inkludere

#inkludere

#define switch1 pin16

#define trykket LOW

/ *holder terningmønstre som skal skrives ut på lysdiodene */

unsigned char die = {0, 0x08, 0x14, 0x1C, 0x55, 0x5D, 0x77};

usignert char i, terning1, terning2;

setup () {// oppsett her / *konfigurerer portpinner som output * /portMode (1, OUTPUT); portMode (2, 0b10000000); / *slår av alle lysdiodene ved starten */ portWrite (1, LOW); portWrite (2, LOW); randNumLimit (1, 6); // tar seg av randomNumber generasjonsområde (dvs. min, maks)

Løkke(){

// Programmer her hvis (bryter1 trykkes) {mens (bryter1 er LAV); // venter her til bryteren slippes terning1 = randNumGen (); // genererer et tilfeldig tall for terning1 terning2 = randNumGen (); portWrite (1, die [terning1]); // henter riktig terningmønster og viser det portWrite (2, die [terning2]); } annet {portWrite (1, die [terning1]); portWrite (2, die [terning2]); }}}} // Programslutt

Anbefalt: