ESP8266 WIFI garasjeport fjernkontroll: 3 trinn

2024 Forfatter: John Day | [email protected]. Sist endret: 2024-01-30 11:24

Vi bruker garasjen vår mer som en hovedinngang til huset, fordi bruk av selve inngangen foran sporer mye skitt inn i huset på grunn av den dårlige utformingen. I regntiden her på vestkysten av Canada er det enda verre. Garasjeportåpneren vår fulgte bare med to fjernkontroller, og selv om vi kan kjøpe flere fjernkontroller, synes jeg det er bedre å ha en WIFI -basert fjernkontroll som kan brukes fra en smarttelefon. Jeg ville ikke ha en WIFI -aktivert åpner som krever tilkobling til produksjonsserveren eller noe som kan gjøre at døren kan åpnes eksternt (langt borte fra huset). Løsningen jeg kom med bruker en tilpasset Android -app som kobles til WIFI -en vår og kommuniserer med et ESP8266 -basert kort som bare kan koble seg til WIFI -en vår. Når du er innenfor WIFI -rekkevidden til huset, kan du bruke telefonen til å åpne døren.

Trinn 1: Design og materialer

Garasjeportåpneren vår er en Chamberlain, men jeg mistenker at de fleste åpnere fungerer på lignende måte. Veggpanelkontrollen for den enkle shortsen de to ledningene som kobles til den, som signaliserer at åpneren skal aktiveres. Disse veggpanelene har ofte også en lysbryter og låsefunksjon. Disse knappene forkorter ikke bare forbindelsen, men sender en serie pulser (PWM -signaler) tilbake til åpneren for å instruere den om hva de skal gjøre (slå på lysene eller lås ut fjernkontrollene). Kortslutning av ledningene (hva hovedbryteren gjør) kan oppnås med et relé.

Jeg brukte følgende deler:

• Wemos D1 R2 ESP8266 -kort (ethvert ESP8266 dev -kort ville fungere)
• JCZ-11 Relé (5V spole)
• NPN -transistor (2N4401)
• en 10kOhm motstand
• en motstand på 2,2 kOhm
• en 1N4148 diode
• diverse ledninger
• prototyping PCB (eller lag din egen)
• skap for brett
• strømforsyning til brett

Det skjematiske diagrammet er fra LTSpice (kildefil vedlagt), og jeg har også inkludert en Fritzing breadboard -tegning for en annen visualisering. Fritzing -modellen til Wemos -brettet jeg fant synes å ha noen problemer. Ignorer de stiplede linjene, bare se på de blå ledningstilkoblingene. Selvfølgelig kan mange andre ESP8266 utviklingsbord også brukes i stedet, og den inkluderte koden vil kreve svært liten modifikasjon for å fungere på andre tavler.

For kabinettet brukte jeg en liten plastboks (ikke bruk metall, det vil beskytte WIFI -signalet). Til strømforsyningen brukte jeg en gammel mobiltelefonlader og byttet ut enden med en passende kontakt for Wemos -kortet.

Siden reléet jeg hadde tilgjengelig inneholdt en 5V spole og Wemos -kortet bare kan sende ut 3.3V på en digital pinne, brukte jeg en transistor til å bytte spolen på reléet. Jeg la til en nedtrekksmotstand (10 kOhm) for å sikre at pinnen er lav når brettet slås på og garasjeporten ikke åpnes ved et uhell. Flyback -dioden (D1) beskytter mot spenningstoppen fra energien som er lagret i spolen når reléet er slått av.

Trinn 2: Monter det hele

Jeg hadde en PCB til overs fra et annet prosjekt som passet toppene til Wemos -brettet, så jeg klippet det i størrelse og endret det for bruk. Noen hull måtte bores og noen uønskede spor kuttes for å gjøre den egnet. Jeg loddet alle delene på plass og testet kodefunksjonaliteten ved å slå en LED på og av. Som nevnt tidligere var en viktig funksjon at åpneren (eller lysdioden i testkassen) ikke ville aktiveres når Wemos -kortet slår seg på.

Wemos-kortet ble programmert ved hjelp av Arduino IDE og IP-adressen til kortet ble festet (forhåndstildelt) til 192.168.1.120 på hjemmenettverket. På den måten vil den alltid ha den samme (interne) IP -adressen når den slås på, og appen kan hardkodes med den.

Android -appen ble opprettet ved hjelp av MIT App Inventor 2. Jeg har bare testet den på telefonene vi har (Oneplus, Xiaomi og Moto G4 Play). Den installeres enkelt ved å plassere den i en delt Google Disk -mappe og laste den fra selve telefonen. MIT App Inventor er gratis å bruke, og den medfølgende prosjektfilen kan enkelt endres for å bruke en annen IP -adresse.

Den monterte enheten passet ikke helt inn på siden av saken jeg hadde for hånden, så jeg skar et hull for å la reléet stikke litt ut. Jeg kuttet også et tilgangshull for kontakten til garasjeportens åpne ledninger.

Trinn 3: Koble til garasjeportåpneren

Det er to alternativer for å koble ledningene til åpneren. Alternativ 1 er å koble til de to skrueterminalene i veggpanelet, og den andre er å koble direkte til åpneren (skyv inn terminaler). Jeg valgte sistnevnte, siden det var mer praktisk for meg ettersom ledningene ville gå en kortere distanse til der jeg kunne plassere min Wemos -enhet i garasjen. Det er en trådmåler på selve åpneren, og de små oransje tappene nedenfor kan brukes til å frigjøre de eksisterende ledningene, slik at tilleggssettet kan vrides med de eksisterende og settes inn igjen.

Wemos -brettet i skapet ble plassert opp av veien, slik at det ikke lett ville bli slått om, siden garasjen også er mitt trebearbeidingsverksted. Det fungerer ganske bra, og jeg skulle ønske jeg hadde laget dette før.