En annen Pi på veggen: 16 trinn (med bilder)

2024 Forfatter: John Day | [email protected]. Sist endret: 2024-01-30 11:24

Denne instruksjonsopplæringen viser deg hvordan du bygger en NAS (nettverkstilkoblet lagring) ved hjelp av en Raspberry Pi (RasPi) og to harddisker. Denne opplæringen skal gi deg detaljerte introduksjoner til hvordan

• monter en RasPi, to harddisker og hele strømforsyningen på et brett, som deretter kan monteres på veggen i hjemmet ditt

• programmer RasPi, slik at den fungerer som

  • en NAS
  • og / eller en skriverserver (hvis ønskelig)
• håndtere Linux og vise deg noen grunnleggende kommandoer (hvis du ikke har jobbet med det før (akkurat som det ikke har gjort det)

Denne opplæringen er delt inn i følgende fire kapitler:

1. HW-oppsett
2. Grunnleggende om Debian/Linux
3. System- og NAS -oppsett
4. Sikkerhetskopiering av RasPi -system
5. Noen hint og tips

Trinn 1: Forberedelser - Tips og handleliste

Før vi begynner, noen viktige tips som skal hindre deg i å få problemer:

• Første hint: Før du kjøper et eksternt HDD -kabinett med en SATA til USB -kontroller -> sjekk om kontrolleren kan håndtere mengden lagringsvolum du vil bruke! Hvorfor: Jeg brukte HDD -er som sitter inne i et hus (som et etui for bruker harddisken som en ekstern stasjon) som har en SATA-til-USB-kontroller. Det er mange forskjellige kontrollere, der de er spesielt forskjellige i mengden HDD -lagringsvolum de kan håndtere. Jeg brukte 4 TB HDDer, og først kjøpte jeg en kontroller som bare kunne håndtere opptil 2 TB, så jeg måtte bytte den
• 2. hint: Sørg for at strømforsyningen du vil forsyne RasPi med minst 5VDC og 2A.

Viktig merknad: Verken jeg eller instructables.com er ansvarlig for innholdet bak koblingene jeg har satt inn i denne instruksjonen.

Deretter vil jeg gi deg en liten handleliste for delene du trenger:

• en Raspberry Pi (skal fungere med versjon 2 eller 3, jeg bruker en RasPi versjon 2)
• et 8 GB SD -kort med minst klasse 4 -hastighet
• et hus for RasPi
• en strømforsyning, 5VDC / 2A, med en mikro-USB-kontakt
• 2x eksterne harddisker (eller SSD -er) med en USB -kontakt eller 2x HDD -er (eller SSD -er) med en SATA -tilkobling
• 2x hus med en SATA til USB -kontroller (ikke nødvendig hvis du har en ekstern harddisk med et USB -uttak)
• et trebrett på omtrent 50 cm x 30 cm og en tykkelse på 2 cm, fargen er ditt valg;)
• en strømstripe med minst 3 uttak (ideelt sett har strømuttaket samme farge som brettet ditt)
• 5 til 6 metallbraketter (som du kan kjøpe på din lokale maskinvare / byggemarked (f.eks. Som denne)
• perforert tape i metall (bare tingen på spolen her)
• 12 skruer som har en lengde på omtrent 50-80% av brettet med (i mitt tilfelle ca 1, 5 cm)
• 1 m krympeslange som passer over brakettene og metallbåndet
• ethernet (LAN) kabel
• 1 pose Sugru (for å dekke kantene på hullene og få det til å se fint ut)
• 1 pose med minst 50 kabelklemmer
• 1 dårlig negl med minst 50 stykker, neglene skal ikke være lengre enn 1, 5 cm (!)
• 1 pose to-komponent lim
• eventuelt: 10 filtputer (f.eks. disse)

Du trenger også programvareoppsettet

• en skjerm som kan kobles til HDMI (kan også være din TV)
• en USB -tastatur
• en USB -mus

Trinn 2: Montering av brakettene

1. Skjær 4 stykker med hver ca 8 cm fra metallhullet.
2. Bøy teipbitene slik at en passer rundt kanten på hvert HDD -etui og rundt RasPi
3. Juster HDD -sakene på brettet som du ønsker (f.eks. Som jeg gjorde på brettet mitt) og sett brakettene under HDD -sakene og RasPi, men bare på undersiden (som er siden som vil vende nedover senere, når brettet henger på veggen). HDD -sakene og RasPi vil liksom stå på disse brakettene senere.
4. Merk plasseringen av brakettene. Tapen kan grovt plasseres siden den ganske enkelt kan bøyes senere. Fjern deretter HDD -sakene og Pi.
5. Sett krympeslangen på brakettene og metallbåndet og slå et hull gjennom, der skruehullet er. Vær forsiktig med å lage bare små hull, for hullene vil utvide seg ved oppvarming av krympeslangen.
6. Varm opp det krympende røret med en varmluftspistol eller en lighter.
7. Monter brakettene (nå dekket av krympeslange) på brettet med skruer. Gjør nå det samme for metallperforert tape.
8. Bøy metallbåndet rundt den øvre kanten av HDD -kassettene og RasPi

Nå har du et brett med en RaspBerry Pi og to harddisker montert på den.

For mindre riper på kabinettene og mindre raslende støy fra harddiskene kan du også sette noen filtputer på toppen av skruene.

Trinn 3: Fest kabler

Ideen i dette trinnet er å ha ledningene skjult bak brettet.

• Bor 2 hull gjennom brettet omtrent 3 - 4 tommelbredder fra hvor USB- og strøminntaket på harddiskene er slik at kablene kan løpe jevnt gjennom hullet.
• Sørg for at USB-kontakten og strømkontakten kan gå gjennom hullet med mye plass igjen (ca. 3-4 mm på hver side)
• Dekk hullene med Sugru, og mens du gjør det, må du alltid sjekke om begge kontaktene fortsatt lett kan gå gjennom hullet (senere når Sugruen har tørket vil det være mye vanskeligere å utvide hullet igjen)
• Etter at Sugru har tørket, legg alle kontakter gjennom
• Nå må du klemme ned de resterende kablene på baksiden. Jeg er sikker på at du kan gjøre en bedre jobb enn jeg gjorde på bildet:)

Trinn 4: Montering av strømstripen

Monter nå strømlisten med tokomponentlimet på brettet. Du kan ru overflaten på strømlisten og brettet hvis du vil.

Og ja: Du trenger to-komponent lim, for ellers vil strømlisten falle av hele tiden;)

Trinn 5: Montering av det hele på veggen

• Klipp nå ytterligere 2 stykker med 10 cm hver fra metallbåndet
• Legg litt krympeslange på teipbitene.
• skru hvert tapestykke på det ene baksiden av brettet (akkurat som på bildet)
• skru de andre endene til veggen (for en betongvegg må du først montere plugger, akkurat som jeg måtte)

Trinn 6: Spenning av utgående kabler

Klem til slutt ned resten av kablene som går fra kortet til strømuttaket og ruteren/bryteren.

Trinn 7: Installer NOOBS på Raspberry Pi

Før vi begynner å programmere Raspberry Pi må vi sette operativsystemet (OS) på SD -kortet som skal gå inn i RasPi.

Vi kommer til å bruke en enklere versjon av Raspbian kalt "NOOBS". Denne er mye enklere å installere fordi det kommer en veiviser som veileder deg gjennom prosessen.

Det kan også være lurt å lese instruksjonene for installasjonen her.

1. Last ned den nyeste versjonen av NOOBS på https://www.raspberrypi.org/downloads/noobs/ Jeg anbefaler at du tar zip -versjonen av "Frakoblet og nettverksinstallasjon".
2. Pakk ut zip -filen
3. Formater SD -kortet helt
4. Kopier alle utpakkede filer fra zip til SD -kortet.
5. Sett SD -kortet i RasPi
6. Koble en skjerm til HDMI -porten og et tastatur og mus til USB -portene.
7. Slå på Raspi.

Etter det

• følg installasjonsinstruksjonene.
• velg "Raspbian" og ikke glem å velge ditt land og tastaturstilen nederst (det er litt komplisert å endre det senere med feil tastaturoppsett)

Trinn 8: Konfigurere Raspbian - Oversikt

Før vi kan begynne å bruke RasPi riktig, må vi sette opp noen ting. For eksempel vil du kanskje ikke bruke en egen skjerm hele tiden. Et alternativ er en VNC, som lar deg styre RasPi eksternt fra PCen. Følgende trinn vil være:

1. Konfigurer nettverkstilkoblinger (LAN/Wifi)
2. Sett opp VNC *)
3. Gjør VNC -oppstarten automatisk
4. Formater harddiskene til et mer effektivt linux -filsystem (ext4) og slå av lat journalføring.
5. Har harddiskene automatisk montert ved oppstart (koble dem programvaremessig til Raspbian)
6. Sett opp Samba -serveren (en prosess som gir deg tilgang til HDD -innholdet via en ekstern PC)
7. Sett opp et sikkerhetskopisystem for filer med en annen/backup -harddisk.

*) Merk: En VNC (Virtual Network Computing) lar deg styre til RasPi via fjernkontrollen fra PCen. Du vil se alt som vises hvis en skjerm er tilkoblet, du har kontroll over musen og tastaturet … alt. Bortsett fra at du sitter på din PC muligens et helt annet sted.

Siden du vil at RasPi skal være på veggen uten skjerm, er det viktig å ha en VNC.

Trinn 9: Konfigurer nettverkstilkoblinger (LAN/Wifi)

En god guide til hvordan du konfigurerer LAN / Wifi -tilkoblingen finner du her.

For å fortelle Raspbian hva slags tilkobling du vil bruke, må du skrive den i en spesiell fil. Følgende innstillinger konfigurerer en LAN -tilkobling. Hvis du vil konfigurere Wifi, bruker du innstillingene som er beskrevet her.

Åpne et skall og skriv inn

sudo nano/etc/network/interfaces

Som åpner filen "grensesnitt" i tekstredigereren "nano". Skriv følgende linjer i redaktøren

auto lo

iface lo inet loopback iface eth0 inet dhcp vertsnavn "myRasPi" # "myRasPi" kan byttes med et navn etter eget valg allow-hotplug wlan0 iface wlan0 inet dhcp wpa-conf /etc/wpa_supplicant/wpa_supplicant.conf iface standard inet dhc

(Etter hvert # følger en kommentar). Lagre og avslutt deretter med "Ctrl + X" og "Enter".

Nå må vi legge inn legitimasjonene våre for LAN/Wifi -tilkoblingen. Derfor må du åpne

sudo nano /etc/wpa_supplicant/wpa_supplicant.conf

og legg inn legitimasjonen din. Erstatt "YOURSSID" med navnet på ditt LAN/Wifi -nettverk og "YOURPASSWORD" med det tilsvarende nettverkspassordet. Oh, og endre landskoden om nødvendig:)

land = DE

ctrl_interface = DIR =/var/run/wpa_supplicant GROUP = netdev update_config = 1 nettverk = {ssid = "YOURSSID" psk = "YOURPASSWORD" # Protokolltype kan være RSN (for WP2) og WPA (for WPA1) proto = RSN # alltid bruk RSN # Nøkkelstyringstype key_mgmt = WPA-PSK # Parvis kan være CCMP (for WPA2) og TKIP (for WPA1) parvis = CCMP # Autorisasjonsalternativet bør være ÅPEN for både WPA1/WPA2 auth_alg = OPEN

}

Resten av innstillingene skal være nøyaktig som beskrevet ovenfor. Spesielt "pairwise = CCMP" og "proto = RSN".

Trinn 10: Sett opp VNC

Andre gode guider for hvordan du setter opp en VNC er Guide1, Guide2 og Guide3.

Før du installerer VNC -programvaren, bør du sannsynligvis gjøre en oppdatering:

sudo apt-get update && apt-get upgrade

Last deretter ned og installer "tightVNCserver" -appen

sudo apt-get install tightvncserver

Etter at det er gjort, angir du et passord for denne VNC -serveren

vncpasswd

som senere blir spurt på PC -en din når du logger deg på RasPi via fjernkontrollen.

For å teste om VNC -serveren allerede fungerer, ring en tightVNC -serverøkt på RasPi med

tightVNCserver

Gå nå til PCen og last ned tightVNC -visningen herfra og installer den (ved installering kan du fjerne merket for "tightVNCserver" -alternativet, du trenger den ikke på PCen).

Du kan enten sjekke i Windows eller på ruteren hvilken IP-adresse RasPi har (hvis du jobber med DHCP). Start deretter TightVNC-Viewer på PCen og skriv inn IP-adressen til RasPi, deretter et kolon og deretter portnummeret som vanligvis er 5901.

For eksempel: PasPi IP -adressen er 192.168.1.50, deretter er den eksterne verten 192.168.1.50:5901.

Du bør kunne se skjermen til RasPi.

Trinn 11: Gjør VNC -oppstarten automatisk

Vi har startet en VNC, men hvis du starter RasPi på nytt, vil økten være borte, og du kan ikke koble til RasPI via fjernkontrollen fra PC -en din lenger.

For å få VNC -serverøkten til å starte automatisk må du laste ned et skript her, som skal vise dette:

#!/bin/sh

### BEGIN INIT INFO # Leverer: tightvncserver # Required-Start: $ local_fs # Required-Stop: $ local_fs # Standard-Start: 2 3 4 5 # Standard-Stop 0 1 6 # Short-Description: Start/stop trightvncserver # SLUTT INIT INFO # Flere detaljer se: # https://www.penguintutor.com/linux/tightvnc # Tilpass denne oppføringen # Sett USER -variabelen til navnet på brukeren for å starte tightvncserver under eksport USER = 'pi' ### Slutt tilpasning nødvendig eval cd ~ $ USER case "$ 1" i start) su $ USER -c '/usr/bin/tightvncserver: 1' echo "Starter TightVNC server for $ USER";; stop) pkill Xtightvnc echo "Tightvncserver stoppet";; *) ekko "Bruk: /etc/init.d/tightvncserver {start | stop}" exit 1;; esac exit 0

Viktig er begynnelsen #!/Bin/sh. Etter nedlasting må du kopiere innholdet. Åpne deretter en ny fil med nano

sudo nano /etc/init.d/tightvncserver

og lim inn innholdet i denne filen. For at Raspbian skal starte denne filen ved oppstart må vi endre tilgangsrettighetene med

sudo chown root: root /etc/init.d/tightvncserver

gjøre filen kjørbar med

sudo chmod 755 /etc/init.d/tightvncserver

og legg til filen på standard runlevels (slik at den blir funnet og utført av Raspbian)

sudo update-rc.d tightvncserver standard

Og du er klar:)

Nå bør RasPi starte en tightVNCserver -økt ved oppstart. Sjekk om det fungerer. Ellers gå gjennom i detalj og sammenlign også med de andre guidene.

Trinn 12: Formater harddisker

Så snart du har koblet harddiskene til RasPi kan du finne navnet eller indeksen med dem

sudo fdisk -l

En liste vil dukke opp og fortelle deg HDD -navnene som har formen "/dev/sda" eller "/dev/sdb".

For å først formatere harddiskene

sudo mkfs.ext4 -E lazy_itable_init = 0, lazy_journal_init = 0 /dev /sdX

Hvor du bør erstatte X for HDD -indeksen som du har i fdisklisten, f.eks. sda.

Nå må du vente ganske lenge før HDD -en formateres.

Gjør deretter det samme for den andre harddisken (backup -harddisken)

Merk: Alternativet for lat journalføring får formateringen til å ta ganske lang tid for en 4 TB harddisk. Men senere, når du starter RasPi, vil harddiskene booten og monteres mye raskere. Les modus om det her.

Trinn 13: Få harddiskene automatisk montert ved oppstart

Når du starter harddiskene automatisk eller manuelt, må du i begge tilfeller først laste ned noen apper

sudo apt-get -y install ntfs-3g hfutils hfsprogs exfat-fuse

Ntfs-3g er en app som er nødvendig for å lese NTFS-filsystemet som er veldig vanlig i Windows. Hvis du for eksempel kobler til harddisken på USB -porten, må du først montere harddisken før du får tilgang til dataene. La oss anta i dette eksemplet at harddisken har et NTFS -filsystem. Deretter monterer du harddisken med

sudo mount -t ntfs -3g -o utf8, uid = pi, gid = pi, noatime /dev /sda /media /usbstick

Etter at du har utført denne koden, vil harddisken bli montert i/media/usbstick/.

Raspbian monterer allerede i dag nylig tilkoblede enheter som USB -pinner eller harddisker automatisk i / media / mappen. Men hvis du vil være sikker på at harddiskene alltid er riktig montert, følger du trinnene nedenfor:

Finn først ut UUID (unikt enhetsnavn) på harddiskene dine ved å skrive

sudo blkid -o liste -w /dev /null

Skriv inn UUIDene til begge harddiskene i /etc /fstab ved å ringe nano med

sudo nano/etc/fstab/

og legg til følgende linjer i fstab-listen:

UUID = xxxxxxxx /mnt /myDrive ext4 standard 0

UUID = åååååååå /mnt /myDrive_mirror ext4 standard 0

i stedet for xxxxxxxx og yyyyyyyyy skriver du inn den virkelige UUID -en for harddiskene og endrer "myDrive" til det du kalte monteringsmappene dine.

Advarsel: Ikke slett noe som allerede var skrevet inn i denne filen! Bare legg til nye linjer.

Som et alternativ til denne opplæringen veileder guide 1, guide 2 eller guide 3 deg også hvordan du (automatisk eller manuelt) kan montere stasjoner slik at du kan få tilgang til innholdet i dem.

Trinn 14: Konfigurer Samba Server

Som allerede nevnt "Samba tilbyr fil- og utskriftstjenester for forskjellige Microsoft Windows -klienter […]" (lenke) I vårt tilfelle oppretter vi en Samba -server for å gi alle datamaskiner (dvs. fra din bærbare) tilgang til filene som er på harddisken som er koblet til RasPi.

For å starte en Samba -server må vi først installere den på RasPi

sudo apt-get install samba samba-common-bin

Deretter må vi redigere konfigurasjonene ved å kalle konfigurasjonsfilen med nano

sudo nano /etc/samba/smb.conf

og i denne filen i linjen

# sikkerhet = bruker

fjern det foregående "'#". Dette lar brukeren angi et Samba -serverpassord (som anbefales). Dette er passordet hver bruker som ønsker å få tilgang til filene på harddisken må vite.

Nå definerer vi et passord ved å ringe

sudo smbpasswd -a pi

og angi et passord.

Nå må vi fortelle Samba -serveren hvilke filer han må gi tilgang til

sudo chown -R pi: pi /mnt /myDrive

hvor du bør erstatte /mnt /myDrive med banen der harddisken er montert.

Det er noen flere konfigurasjoner vi må legge til i smb.conf. Legg til følgende linjer nederst på smb.conf

[MyNetworkDrive]

path =/mnt/myDrive skrivbar = ja gjest ok = ingen arbeidsgruppe = WORKGROUP lesbar = ja

der banen viser igjen hvor harddisken er montert, angir skrivebalen om brukerne har lov til å endre og legge til filer (skrivetilgang). gjest ok = nei betyr at alle brukere som ønsker å få tilgang til filene på harddisken må kjenne passordet. Bak arbeidsgruppen må du legge til navnet på Windows -arbeidsgruppen du bruker (standard er mest sannsynlig "WORKGROUP"). Kan leses = ja setter fart på ting litt hvis du for eksempel går gjennom mange bilder veldig raskt.

Etter at du er ferdig med å endre konfigurasjonsfilen, start Samba -serveren på nytt med

sudo /etc/init.d/samba start på nytt

og test fra Windows PC hvis du har tilgang til filene dine.

Guide 1 gir deg en alternativ opplæring om hvordan du konfigurerer alt dette.

Trinn 15: Konfigurer system for sikkerhetskopiering av filer

Nå har vi to harddisker på en Raspberry Pi på et bord på veggen … men så langt har vi bare brukt en harddisk. Vel, fordi vi kommer til å bruke den andre harddisken som en backup -stasjon som skal synkroniseres med den første av RasPi med jevne mellomrom. Dette betyr at for eksempel hver dag vil alle endringer du har gjort på den første harddisken bli speilet/kopiert til den andre harddisken.

For å gjøre det må vi installere appen rsync ved å skrive

sudo apt-get oppdatering

sudo apt -get install hdparm sudo hdparm -C /dev /sda

Nå tester vi først hele prosessen på en dummy -fil. For dette lager vi en dummy -fil med

sudo nano /mnt/myDrive/TestFile.txt

og skriv inn noe vilkårlig. Lukk deretter nano med "Strg+x" og lar nå rsync synkronisere begge harddiskene direkte

rsync -av --delete /mnt /myDrive /mnt /myDrive_mirror

Hvis alt går bra, bør vi finne TestFile.txt på den andre harddisken (mean in /mnt /myDrive_mirror). I det følgende vil jeg kalle /mnt /myDrive "kilden" og /mnt /myDrive_mirror "målet".

Alternativet -av består av kommandoene

• -v som viser deg i skallet hva han kopierer/synkroniserer

• -a som utfører alle følgende kommandoer

  • -r kopierer alle underkataloger
  • -l kopierer symbolske lenker
  • -p beholder tilgangsrettigheter til kildefilene
  • -t beholder tidsstempler for kildefilene
  • -g beholder gruppens tilgangsrettigheter for kildefilene
• --delete som sammenligner filene på både kilde og mål og sletter filer på målet hvis de ikke lenger er tilstede på kilden.

Nå har vi vellykket synkronisert vår kilde- og målstasjon. Nå vil vi at rsync skal gjøre det med jevne mellomrom. For det må vi lage en crontab

sudo crontab -e

Denne kommandoen åpner en rsync -konfigurasjonsfil i nano (forsiktig med å bruke "sudo" -kommandoen. Ellers får Raspbian tilgang til feil fil!). Crontab inneholder den samme kommandoen som vi brukte før for å synkronisere kilden og målet. I crontab er det imidlertid et prefiks som forteller rsync når han må synkronisere dataene våre. Prefikset består av følgende tall

Minutter Timer DayInTheMonth Month DayOfTheWeek rsync-Command

Følgende crontab -eksempel bør avklare ting

00 05 * * * rsync -av --delete /mnt /myDrive /mnt /myDrive_mirror

noe som betyr at RasPi synkroniserer kilde og mål hver dag kl. 05.00.

Alternative opplæringsprogrammer er gitt her eller her.

Trinn 16: Hyggelig å vite om håndtering av Linux

Noe om Linux (det jeg har lært):

• på RasPi kjører vi en spesiell versjon av Linux kalt "Raspbian" som igjen er en spesiell versjon av "Debian" som er basert på Linux -kjernen

• Raspbian er åpen kildekode og leveres med en rekke forhåndsinstallerte programmer:

  • en nettleser: IceWeasel (en nedstrippet versjon av Firefox)
  • Python 2 og 3
  • Minecraft
  • LibreOffice
  • Wolfram & Mathematica
  • PDF-Viewer
  • Java IDE
  • nano (en enkel redaktør)
• Linux eller Raspbian drives hovedsakelig av kommandoer du skriver inn i kommandovinduet (kalt "skall")
• hvis du er en admin (eller i Linux "superbruker"), har du lov til å endre og endre mange ting, forutsatt at du skriver "sudo" før hver kommando ("sudo" = "super user do") Eksempel: sudo nano path/myfile super brukte samtaler editor nano for å åpne "myfile" i mappen "path"

Andre viktige oppfordringer til Raspbian:

sudo apt-get update && apt-get upgrade

ring for oppdateringer (internettforbindelse kreves)

sudo apt-get install XYZ

last ned og installer pakken XYZ (bare et eksempel) på RasPi

Hvis du vil sikkerhetskopiere Linux OS på RasPi, følg disse trinnene:

1. Last ned Win32DisImager
2. Slå av RasPi og ta ut SD -kortet og legg det i PCen og kjør Win32DiskImager.
3. Velg et sted (med mappeknappen) der du vil sette sikkerhetskopifilen (han skal generere et bilde av hele SD-kortet og legge det i form av en img-fil på harddisken på PCen.
4. Lag et sikkerhetskopibilde ved å trykke "Les". (Dette kan ta en stund)
5. Ferdig.